Hei igjen, dere eller du som leser dette :]
Det har skjedd ganske my siden sist, samtidig som det har skjedd fint lite.
Jeg har da endelig fått meg hund - en søt liten Fransk Bulldog ved navn Noah. Hentet henne i sverige for snart to uker siden. Hun har hatt litt trøbbel med magen, pluss at vi etter et dyrlegebesøk i dag fikk vite at hun har midd, så det står ikke helt greit til med den vesle frøkna stakkars. Sprutgulping og konstant kløe kan ikke være særlig godt... Men utenom det så har vi det veldig fint sammen, og hun er en super hund. Har hatt henne med på buss og tog og det har gått kjempefint.
Vi har vært hos moren min en uke nå. Mamma har fått seg hund - og ikke en hvilkensomhelst hund, nemlig søstra til Akira! De har henne på fôr, som vil si det samme som å eie hunden bare at de opprinnelige eierne kan få bruke henne til avl og på utstillinger. Hun heter Anna og er en hærlig Nuffe. Hun og Noah var ikke helt venner i starten, for Noah var litt morsk og glefset hvis Anna kom for nærme, men etter noen dager gikk ting kjempefint og de to ble gode venner.
I skrivende stund ligger pelsmiddinfiserte lille Noah ved siden av meg på sofaen og snorker høyt. Hun skal snart få kur for midden, og når hun har fått det så må jeg i gang med å desinfisere alt hun har vært borti..! uff, og så jeg som hater å vaske.. :p
Ellers så skjer det ... vel... kanskje ikke lite, heller mye når sant skal sies, men ikke alt er like nevneverdig. Som at jeg sliter litt økonomisk, det trenger vi ikke snakke mere om. Jeg har en god del tegneoppdrag jeg må se å få gjort ferdig, pluss noen prosjekter innafor tegneserier som jeg holder på med, vurderer å skrive en bok - endelig - har kjempemange bøker i hodet men kommer liksom aldri så langt som å skrive det ned...
Har søkt meg inn på folkehøgskole til høsten, men venter fortsatt på svar om jeg har kommet inn. Spennende..
Men lurer litt på om jeg skal eller ikke.. jeg veit jo ikke om jeg kan ha med meg Noah dit, tviler vel egentlig på det.. Og om jeg ikke kan det så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre med Noah. Må finne noen som kan tenke seg å passe på henne et års tid.. tenker å høre med om mamma orker det, men det er ikke sikkert. Er ikke bare bare med to hunder.
jaja, jeg får vel gå å legge meg nå. oppdaterer vel neste gang noe skjer.
hade
fredag 13. mars 2009
lørdag 31. januar 2009
"so if you love me, let me go"
Jah... ikke at noen egentlig følger med på bloggen min, men tenkte jeg skulle oppdatere litt på ting som har skjedd, skjer eller skal skje i livet mitt hittil.
hm..vel, jeg er 19 år, har endelig fått meg kjæreste <3 Husker ikke om jeg har nevnt det allerede da.. vi har jo tross alt vært sammen i snart et halvt år. kan da ikke være SÅ lenge siden jeg oppdaterte her?
Et stort tema hittil har vært hund. Jeg hadde en hund men måtte omplassere henne. Det var til hennes eget beste, og det er det vanskeligste jeg noensinne har måttet gjort for jeg elsket virkelig den hunden - min kjære Akira.
Men hun fortjente et bedre hjem enn jeg klarte å gi henne. Jeg gjorde alt jeg kunne for henne, men når det ikke var nok så var det ingen annen utvei - "if you love someone, set them free" eller hva? Jeg innså at hvis jeg virkelig var så glad i henne som jeg sa jeg var så visste jeg innerst inne hva som var best for henne.
Hun trengte en mer dominant, men såklart snill eier. Jeg klarte ikke være dominant, jeg var mer hennes venn og kjærlig veileder. Men Akira var en ekstremt intelligent hund med mye viljestyrke og ville være den som styrte. Hun var utrolig snill og godgjertet, men sta og bestemt og til tider vanskelig. Men hovedproblemet var at hun var mer selskapssyk enn hun hadde godt av. Hun krevde konstant selskap, noe jeg gladelig ville gi henne men hun ville ikke være inne og jeg flyttet til leilighet - hadde håpet hun kunne bli med meg men hun likte seg ikke inne og maste bare om å ut. Da hadde ikke jeg hjerte til å forandre henne til en innehund. Hun måtte få være ute, men også ha selskap i massevis. Og da jeg ikke klarte å tilby det var det aller best for henne å komme til noen som kunne det.
Det er egentlig et veldig sårt tema fortsatt og jeg sliter med å holde tilbake tårene så jeg vil ikke skrive mer om dette akkurat nå.. kanskje en annen gang om jeg føler for det.
Jeg skal snart få meg en ny, nei, en annen hund. Bytter ikke ut Akira, ingen kan ta hennes plass. Men jeg skaffer meg en "ny" hund. Hun er en 3,5 år gammel Fransk Bulldog. Litt stor overgang fra Akira som var Newfoundlender (en meget spesiell en og ikke rasetypisk hva gemytt angår).
Hun heter Noah, og jeg gleder meg veldig til hun kommer. Jeg trenger en hund i livet mitt. Det er helt ufattelig ensomt og tomt uten.
Og Noah er nok en litt enklere hund og, og en hund som faktisk vil trives veldig godt med meg og i min situasjon. Hun er en hund som er rolig og snill, kan være alene hjemme men er også liten og rolig nok til å ha med seg på jobb. Hun er vandt til katter, så jeg kan ha henne med på besøk, eneste ulempe er at hun fryser mye så jeg må kle på henne. Og så jeg som har vært så sterkt imot å kle på hunder med mindre de er nakenhunder som på død og liv må ha klær. haha. Men jaja, så nå sitter jeg og strikker skjerf til nykomlingen.
Faen, klokka er halv to... Og jeg som hadde klart å få normal døgnrytme... jaja, jeg får legge meg nå. Skriver mer en annen gang når jeg føler for det.
c'ya
hm..vel, jeg er 19 år, har endelig fått meg kjæreste <3 Husker ikke om jeg har nevnt det allerede da.. vi har jo tross alt vært sammen i snart et halvt år. kan da ikke være SÅ lenge siden jeg oppdaterte her?
Et stort tema hittil har vært hund. Jeg hadde en hund men måtte omplassere henne. Det var til hennes eget beste, og det er det vanskeligste jeg noensinne har måttet gjort for jeg elsket virkelig den hunden - min kjære Akira.
Men hun fortjente et bedre hjem enn jeg klarte å gi henne. Jeg gjorde alt jeg kunne for henne, men når det ikke var nok så var det ingen annen utvei - "if you love someone, set them free" eller hva? Jeg innså at hvis jeg virkelig var så glad i henne som jeg sa jeg var så visste jeg innerst inne hva som var best for henne.
Hun trengte en mer dominant, men såklart snill eier. Jeg klarte ikke være dominant, jeg var mer hennes venn og kjærlig veileder. Men Akira var en ekstremt intelligent hund med mye viljestyrke og ville være den som styrte. Hun var utrolig snill og godgjertet, men sta og bestemt og til tider vanskelig. Men hovedproblemet var at hun var mer selskapssyk enn hun hadde godt av. Hun krevde konstant selskap, noe jeg gladelig ville gi henne men hun ville ikke være inne og jeg flyttet til leilighet - hadde håpet hun kunne bli med meg men hun likte seg ikke inne og maste bare om å ut. Da hadde ikke jeg hjerte til å forandre henne til en innehund. Hun måtte få være ute, men også ha selskap i massevis. Og da jeg ikke klarte å tilby det var det aller best for henne å komme til noen som kunne det.
Det er egentlig et veldig sårt tema fortsatt og jeg sliter med å holde tilbake tårene så jeg vil ikke skrive mer om dette akkurat nå.. kanskje en annen gang om jeg føler for det.
Jeg skal snart få meg en ny, nei, en annen hund. Bytter ikke ut Akira, ingen kan ta hennes plass. Men jeg skaffer meg en "ny" hund. Hun er en 3,5 år gammel Fransk Bulldog. Litt stor overgang fra Akira som var Newfoundlender (en meget spesiell en og ikke rasetypisk hva gemytt angår).
Hun heter Noah, og jeg gleder meg veldig til hun kommer. Jeg trenger en hund i livet mitt. Det er helt ufattelig ensomt og tomt uten.
Og Noah er nok en litt enklere hund og, og en hund som faktisk vil trives veldig godt med meg og i min situasjon. Hun er en hund som er rolig og snill, kan være alene hjemme men er også liten og rolig nok til å ha med seg på jobb. Hun er vandt til katter, så jeg kan ha henne med på besøk, eneste ulempe er at hun fryser mye så jeg må kle på henne. Og så jeg som har vært så sterkt imot å kle på hunder med mindre de er nakenhunder som på død og liv må ha klær. haha. Men jaja, så nå sitter jeg og strikker skjerf til nykomlingen.
Faen, klokka er halv to... Og jeg som hadde klart å få normal døgnrytme... jaja, jeg får legge meg nå. Skriver mer en annen gang når jeg føler for det.
c'ya
tirsdag 14. oktober 2008
Yosh!!
hm.. I Oslo er det sol og 9 varmegrader...
jaja.
Lenge siden jeg har vært innpå her nå! Og masse greier som har skjedd.
Ikke at noen bryr seg, men tenkte nå jeg kunne oppsummere litt alikevel...
Akkurat nå sitter jeg og skriver fordi jeg skulle egentlig på skola men så forsov jeg meg så nå har jeg "fri" noen timer..
Satt oppe til nesten klokka 6 i går natt og tegna.. =__='
Her er forresten en av greiene jeg tegna :p
Tegna'n på Tegaki-E som også er en Blog side, bare at man tegner istedenfor å skrive.
Åja - og for å respektere copyright'en: dette er fan art, altså eier jeg ikke figuren/personen jeg har tegnet. Gaara er (c) Masashi Kishimoto. Jeg bare tegna enda en liten hyllest til Gaara fordi jeg digger den vesle psykopaten.. x]
Tjah... Hva har skjedd siden sist?
MASSE faktisk.. men hvor skal jeg begynne?
hm, brutter'n lærte meg da jeg var liten å alltid spare det beste til sist ;3 Men akkurat nå har jeg lyst å ta det beste først:
Jeg har blitt dama til noen!
Høres litt (oi, vi har ikke et ord for det..! Det å få en person til å virke som et objekt man eier. Har vi ærligtalt ikke noe bra ord for det?) ..vel, det å si at "jeg har fått meg type!" høres altfor likt ut som "jeg har fått meg et stuebord!" liksom..
Så da sier jeg heller at jeg har blitt dama til noen ;p
Og ikke bare en 'noen' heller, for det hørtes litt slemt ut og..
GAH! Vanskelig!
Jeg er ikke singel lenger!!!
sånn D:
xD
Vi har vært sammen snart to måneder alt..! omfg <3
Og så har jeg vært hos han i en uke nå :3 en helt fantastisk uke! (han bor kjempelangt unna.. :/ så vi får bare sett hverandre i helgene)
awww... jeg savner han kjempemasse allerede D:
<3
hm.. uff, har så lyst å slutte på skola.
Føler ikke at jeg får noe utbytte av å være der, egentlig.. Eller, i engelsktimene kanskje..? nei, egentlig ikke så mye. Men jeg liker virkelig engelsk timene :3
Men egentlig vil jeg slutte og heller gå i lære hos noen eller noe sånt. Gått i lære hos en proff tegneserietegner. Men går det egentlig an?
"kjenner" en - for jeg gikk på kurs hos han - så kunne jo spurt.. men kanskje det ville vært dumt..?
Ikke har jeg råd til å gå på skola heller. Jeg får ikke stipend og må bo hos pappa og snylte på han :C og det er ikke en hyggelig følelse..
Flytte langt avgårde, gi faen i skola og bare jobbe et sted eller arbeide med å prøve å få gitt ut en av seriene mine... *sukk*
EGENTLIG så burde jeg være fornuftig og fullføre den jævla "utdanninga" mi...
Men jeg gjør det KUN for å få studiekompetanse! men den kan jeg jo ta uten å faktisk være på skola.. Jeg kan gå opp som privatist i alle faga. Dyrt, men det kan gå. Og det er jo sånn jeg kan ta litt og litt, over flere år uten at det trenger påvirke livsstilen min eller hva jeg skal kalle det.
Jeg vil bo for meg selv, ha mitt eget sted, som er litt større enn den forrige hybelen, haha, uff var jo på størrelsen med et litt stort bøttekott..
ihhh...sulteeen! må fikse meg frokost snart.
hm.. har faktisk masse godteri stående på pulten etter sverigeturen.. ugh, ekkelt... XD
Glemte bort å ta de 150 sit-ups'ene i går, så tenkte jeg skulle ta dem nå etterpå, før jeg spiser sånn at jeg ikke herper tarmene mine, og så tar jeg 200 seinere i kveld. phiew!
Har en stund nå drivi å tatt 100 sit-ups hver kveld, og så fant jeg ut at jeg klarte å øke det til 150, men så var jeg på "ferie" ( hihi <3 ) en uke og da blei det ikke noe trening, så denne uka skal jeg ta 200 hver kveld.
Trener på Rock Lee måten: pusher meg selv så mye jeg kan, setter meg store mål og klarer jeg ikke dem så ligger det en straff og venter på meg - men det er en straff man får mye igjen for. F.eks: når jeg da bestemte meg for å begynne å trene, så er det jo gjerne sånn at man får beskjed om å starte forsiktig - korte økter på 10 situps eller noe sånt. Men selv om magemusklene mine var så og si non-eksistente så tvang jeg meg til å ta 50 i en økt. Nå så høres det fislete og pysete ut, men der og da så var det sjukt slitsomt! Jeg var så ille ut av form... Men så er greia med Lee-treninga, at klarer man ikke det målet man har satt seg, så MÅ man gjøre noe etterpå som er enda vanskeligere! Så jeg sa til meg selv at klarer jeg ikke 50 sit-ups, skal jeg løpe 60 runder rundt fotballbanen! Og ikke faen om jeg kom til å klare det, så da blei det til at jeg på død og liv skulle klare de 50 situps'ene. Men hadde jeg ikke klart det, så hadde den straffen jeg måtte gjennomføre faktisk bare gjort meg sterkere..! Altså er det egentlig ganske genialt.
Etter de 50 så pusha jeg meg neste gang til å ta 100, og fortsatte med 100 i en uke. Nå skal jeg øke til 200. Målet er å etterhvert få til 500 i en økt.
Så nå etterpå så skal jeg ta 150 sit-ups, og klarer jeg ikke det så skal jeg ta 200 armhevninger. Greia er at straffen alltid må toppe hovedutfordringa. Det gir faktisk motivasjon. "Klarer jeg ikke dette, må jeg gjøre noe som er enda værre! Derfor er jeg nødt til å klare dette."
Rock Lee var jo mildt sagt ekstrem da.. så jeg skal ikke følge hans fotspor 100 prosent ;) bare la meg inspirere av filosofien og treningsmetodene hans.
Må få tak i noen slags vekter jeg kan ha på beina og gå med til vanlig. Da hadde beina mine blitt sterkere nesten uten at jeg hadde merka det, og når jeg da hadde tatt vektene av meg ville jeg ha blitt så sterk at jeg kunne løpe raskere og greier.
Men for å få maks utbytte av treninga, må jeg endre matvanene mine og... :p
Drikke masse vann og IKKE spise mer godteri!! Begynner egentlig å bli møkk lei alt som heter sukker... ewww... men det er vanskelig å la være.
Får sette meg noen mål der og kanskje. f.eks "for hver lille godteri bit må du ta 2 sit ups, og for de store bitene må du ta 5" ...det kan bli en del..
Trener ikke fordi jeg liker å trene eller er spesielt sporty. Men jeg er så møkk lei av den støgge magan min. Har lenge villet hatt fiksa på'n, men har liksom ikke hatt noe vinnende argument til hvorfor jeg skulle gjort det. Men nå som jeg har type / er sammen med en helt fantastisk fyr, så kan jeg bruke det litt som argument: jeg vil jo se bra ut foran han, og klarer jeg å oppnå å få en sånn mage jeg har lyst på så vil jeg jo føle meg bedre og. Å trene vekk alt det spekket vil jo bare være positivt! :)
Merk: trene! ikke slanke.
trening og litt sunnere matvaner. Slankekurer funker aldri og er ikke noe jeg kommer til å klare å holde over lengre tid. ordet "slanking" er blitt så synonymt med "depresjon","lav selvtillitt" og "trøstespising".. Det er overhodet ikke et motiverende ord, that's for sure..
men uff, nå er jeg sulten..
så da går jeg :p
GRATULERE hvis du faktisk klarte å lese alt sammen! XD
hade :p
jaja.
Lenge siden jeg har vært innpå her nå! Og masse greier som har skjedd.
Ikke at noen bryr seg, men tenkte nå jeg kunne oppsummere litt alikevel...
Akkurat nå sitter jeg og skriver fordi jeg skulle egentlig på skola men så forsov jeg meg så nå har jeg "fri" noen timer..
Satt oppe til nesten klokka 6 i går natt og tegna.. =__='
Her er forresten en av greiene jeg tegna :p
Tegna'n på Tegaki-E som også er en Blog side, bare at man tegner istedenfor å skrive.
Åja - og for å respektere copyright'en: dette er fan art, altså eier jeg ikke figuren/personen jeg har tegnet. Gaara er (c) Masashi Kishimoto. Jeg bare tegna enda en liten hyllest til Gaara fordi jeg digger den vesle psykopaten.. x]
Tjah... Hva har skjedd siden sist?
MASSE faktisk.. men hvor skal jeg begynne?
hm, brutter'n lærte meg da jeg var liten å alltid spare det beste til sist ;3 Men akkurat nå har jeg lyst å ta det beste først:
Jeg har blitt dama til noen!
Høres litt (oi, vi har ikke et ord for det..! Det å få en person til å virke som et objekt man eier. Har vi ærligtalt ikke noe bra ord for det?) ..vel, det å si at "jeg har fått meg type!" høres altfor likt ut som "jeg har fått meg et stuebord!" liksom..
Så da sier jeg heller at jeg har blitt dama til noen ;p
Og ikke bare en 'noen' heller, for det hørtes litt slemt ut og..
GAH! Vanskelig!
Jeg er ikke singel lenger!!!
sånn D:
xD
Vi har vært sammen snart to måneder alt..! omfg <3
Og så har jeg vært hos han i en uke nå :3 en helt fantastisk uke! (han bor kjempelangt unna.. :/ så vi får bare sett hverandre i helgene)
awww... jeg savner han kjempemasse allerede D:
<3
hm.. uff, har så lyst å slutte på skola.
Føler ikke at jeg får noe utbytte av å være der, egentlig.. Eller, i engelsktimene kanskje..? nei, egentlig ikke så mye. Men jeg liker virkelig engelsk timene :3
Men egentlig vil jeg slutte og heller gå i lære hos noen eller noe sånt. Gått i lære hos en proff tegneserietegner. Men går det egentlig an?
"kjenner" en - for jeg gikk på kurs hos han - så kunne jo spurt.. men kanskje det ville vært dumt..?
Ikke har jeg råd til å gå på skola heller. Jeg får ikke stipend og må bo hos pappa og snylte på han :C og det er ikke en hyggelig følelse..
Flytte langt avgårde, gi faen i skola og bare jobbe et sted eller arbeide med å prøve å få gitt ut en av seriene mine... *sukk*
EGENTLIG så burde jeg være fornuftig og fullføre den jævla "utdanninga" mi...
Men jeg gjør det KUN for å få studiekompetanse! men den kan jeg jo ta uten å faktisk være på skola.. Jeg kan gå opp som privatist i alle faga. Dyrt, men det kan gå. Og det er jo sånn jeg kan ta litt og litt, over flere år uten at det trenger påvirke livsstilen min eller hva jeg skal kalle det.
Jeg vil bo for meg selv, ha mitt eget sted, som er litt større enn den forrige hybelen, haha, uff var jo på størrelsen med et litt stort bøttekott..
ihhh...sulteeen! må fikse meg frokost snart.
hm.. har faktisk masse godteri stående på pulten etter sverigeturen.. ugh, ekkelt... XD
Glemte bort å ta de 150 sit-ups'ene i går, så tenkte jeg skulle ta dem nå etterpå, før jeg spiser sånn at jeg ikke herper tarmene mine, og så tar jeg 200 seinere i kveld. phiew!
Har en stund nå drivi å tatt 100 sit-ups hver kveld, og så fant jeg ut at jeg klarte å øke det til 150, men så var jeg på "ferie" ( hihi <3 ) en uke og da blei det ikke noe trening, så denne uka skal jeg ta 200 hver kveld.
Trener på Rock Lee måten: pusher meg selv så mye jeg kan, setter meg store mål og klarer jeg ikke dem så ligger det en straff og venter på meg - men det er en straff man får mye igjen for. F.eks: når jeg da bestemte meg for å begynne å trene, så er det jo gjerne sånn at man får beskjed om å starte forsiktig - korte økter på 10 situps eller noe sånt. Men selv om magemusklene mine var så og si non-eksistente så tvang jeg meg til å ta 50 i en økt. Nå så høres det fislete og pysete ut, men der og da så var det sjukt slitsomt! Jeg var så ille ut av form... Men så er greia med Lee-treninga, at klarer man ikke det målet man har satt seg, så MÅ man gjøre noe etterpå som er enda vanskeligere! Så jeg sa til meg selv at klarer jeg ikke 50 sit-ups, skal jeg løpe 60 runder rundt fotballbanen! Og ikke faen om jeg kom til å klare det, så da blei det til at jeg på død og liv skulle klare de 50 situps'ene. Men hadde jeg ikke klart det, så hadde den straffen jeg måtte gjennomføre faktisk bare gjort meg sterkere..! Altså er det egentlig ganske genialt.
Etter de 50 så pusha jeg meg neste gang til å ta 100, og fortsatte med 100 i en uke. Nå skal jeg øke til 200. Målet er å etterhvert få til 500 i en økt.
Så nå etterpå så skal jeg ta 150 sit-ups, og klarer jeg ikke det så skal jeg ta 200 armhevninger. Greia er at straffen alltid må toppe hovedutfordringa. Det gir faktisk motivasjon. "Klarer jeg ikke dette, må jeg gjøre noe som er enda værre! Derfor er jeg nødt til å klare dette."
Rock Lee var jo mildt sagt ekstrem da.. så jeg skal ikke følge hans fotspor 100 prosent ;) bare la meg inspirere av filosofien og treningsmetodene hans.
Må få tak i noen slags vekter jeg kan ha på beina og gå med til vanlig. Da hadde beina mine blitt sterkere nesten uten at jeg hadde merka det, og når jeg da hadde tatt vektene av meg ville jeg ha blitt så sterk at jeg kunne løpe raskere og greier.
Men for å få maks utbytte av treninga, må jeg endre matvanene mine og... :p
Drikke masse vann og IKKE spise mer godteri!! Begynner egentlig å bli møkk lei alt som heter sukker... ewww... men det er vanskelig å la være.
Får sette meg noen mål der og kanskje. f.eks "for hver lille godteri bit må du ta 2 sit ups, og for de store bitene må du ta 5" ...det kan bli en del..
Trener ikke fordi jeg liker å trene eller er spesielt sporty. Men jeg er så møkk lei av den støgge magan min. Har lenge villet hatt fiksa på'n, men har liksom ikke hatt noe vinnende argument til hvorfor jeg skulle gjort det. Men nå som jeg har type / er sammen med en helt fantastisk fyr, så kan jeg bruke det litt som argument: jeg vil jo se bra ut foran han, og klarer jeg å oppnå å få en sånn mage jeg har lyst på så vil jeg jo føle meg bedre og. Å trene vekk alt det spekket vil jo bare være positivt! :)
Merk: trene! ikke slanke.
trening og litt sunnere matvaner. Slankekurer funker aldri og er ikke noe jeg kommer til å klare å holde over lengre tid. ordet "slanking" er blitt så synonymt med "depresjon","lav selvtillitt" og "trøstespising".. Det er overhodet ikke et motiverende ord, that's for sure..
men uff, nå er jeg sulten..
så da går jeg :p
GRATULERE hvis du faktisk klarte å lese alt sammen! XD
hade :p
mandag 16. juni 2008
ッ
...oy.
når jeg gjesper så smaker det sylteagurk.. ó__Ô
õ õ
> hm...
☆! Men gjett hva! de har fått kaninunger i barnehagen! (°0° ) De har kaninene i en liten innhegning eller noe sånt.. ¦D så jeg og søstrene mine syklet til barnehagen og besøkte dem. Satt å kosa lenge med kaninene. ^__^
de er så søte!♥
Ó Ò
U
når jeg gjesper så smaker det sylteagurk.. ó__Ô
õ õ
> hm...
☆! Men gjett hva! de har fått kaninunger i barnehagen! (°0° ) De har kaninene i en liten innhegning eller noe sånt.. ¦D så jeg og søstrene mine syklet til barnehagen og besøkte dem. Satt å kosa lenge med kaninene. ^__^
de er så søte!♥
Ó Ò
U
Kaos Kontroll
puh!
Halvveis ferdig med å rydde rommet O_O
hehe, det var så rotete at bikkja mi dreiv å gravde ned kjøttbeina sine i alt rotet. Jeg kødder ikke!
Men nå går det an å bruke pulten igjen hvertfall, og den flere kilos haugen med klær som lå i senga er hivd til vask, bøkene er på plass i hylla igjen, en bærepose søppel ble fylt opp bare av å rydde pulten..! har fått sortert tegningene og skapt litt system i det.. faktisk bittelitt oversiktlig nå tilogmed..! :O
*kikker bak seg* sukk... Har jo gulvet og senga igjen da.. På gulvet (eller "gølvet" som jeg sier) så ligger det ekstremt mye søppel, svære dottet med bikkjehår, mat tilogmed, 5 bag'er og sekker som ikke er rydda ut av, ledninger, bæreposer med ting, mer klær, sjukt mye grus (langhåra bikkjer vettu.. tsk tsk tsk), og halve dyna.
Oppi senga... uffamei, søstra mi utbrøt en dag "sover du i det der?!" og hu har så rett. Det er litt kræslig å tenke på at jeg faktisk sover i alt det rotet der. Jeg er for lat til å rydde, så når jeg skal sove så bare dytter jeg ting såpass unna at jeg sammenkrøpet får plass oppi der.
Litt bedre plass nå da, nå som klesvaska er rydda vekk. Men æsj, det lakenet er jo reine midd reservatet.. ugh..
Det er omtrent samme innhold oppi senga som det er på gølvet, minus ledninger, mat og diverse søppel. Må børste grus ut av senga hver natt før jeg legger meg, og hvis det alikevel er ekkelt å sove i det, så har jeg et fleece-teppe jeg bruker som laken. Er det mulig å være så lat? XD haha, æsj ;P
Men har henta reint sengetøy nå så skal prøve å få reid opp før det blir altfor seint.
hm... må bort til mamma og mate kattene og..
masse å gjøre for tida..!
Har en hel masse tegneoppdrag jeg må gjøre ferdig.
3 commissions på DeviantArt + requests
4 tattoveringer
illustratør-jobber for Uvdal Resorts (yay! ^-^ )
og så har jeg en tegning jeg selv lager som jeg klør etter å få gjort ferdig, men er pent nødt til å prioritere alt det andre først.
åja! og så har jeg begynt å skrive igjen! :D
^__^ hihi, det var så gøy å bare sette seg ned og skrive et helt kapittel uten stopp. Lenge siden jeg har hatt sånn skriveflyt eller hva jeg skal kalle det. Har liksom ikke hatt tid til å skrive.
Og så satt jeg i går og leste gjennom + retta på noen eldre kapittler/scener jeg har skrivd i år, og det var så koselig! For jeg blei så inspirert :3
Håper ikke du tror jeg er sånn sjøldigger som nyter å lese sine egne historier fordi h(a/u)n selv synes de er så bra. Jeg er ikke det. Jeg veit ikke om de er bra, tror ikke de er så spesielt bra skrivi heller, jeg aner ikke, for jeg kan ingenting om forfatterskap. Jeg bare skriver sånn helt av meg selv, bare skriver ned en scene jeg ser for meg i hodet (ser det som bilder/film oppi hodet og må etterpå oversette det til skrift ved å beskrive det jeg ser, liksom) og så etterpå ser jeg over det og retter på det. Men jeg synes det er litt gøy å lese de gamle historiene mine og sånt og, fordi da ser jeg ofte en tydelig forbedring i både språk og oppbygning fra det som var da og det som er nå - og det er så gøy! ^__^
Jeg skriver over 90% av historiene/kapittlene og sånt på engelsk. Jeg liker best å bruke engelsk i dialogene, dessuten så har de så mange flere og mer beskrivende ord enn oss. Ta "defenestrate" for eksempel; det ordet betyr "å kaste noe(n) ut av vinduet" !! :D
Dessuten skriver jeg om ting jeg selv vil lese om, så på den måten er det jo også litt gøy å lese det. Men stort sett så scanner jeg bare gjennom etter feil. Prøver å rose meg selv da. Jeg klarer ikke gi meg selv ros når jeg tegner, så gjør det heller når jeg skriver for skrivinga er jeg ikke like alvorlig med. Jeg skriver fordi det er gøy. Tegne gjør jeg fordi .. vel, det er faktisk ikke bare for gøy lenger. Alt jeg tegner må liksom ha en mening nå, eller, jeg må ha en grunn til å tegne det, og viktigst av alt så er det nødt til å se presantabelt ut, og jeg driver hele tiden å tenker "kommer folk til å like dette?" og så er jeg så voldsomt perfeksjonist men er for lat til å noensinne yte 100% når jeg tegner, så de blir alltid sånn nesten ferdig og så sitter jeg etterpå og ergrer meg over feilene men er ikke motivert til å rette på dem. Det er den motivasjonen jeg sliter med: er jeg motivert så kan jeg sitte en hel natt i strekk og konstant jobbe på en tegning. Det må skje fort, for om jeg ikke blir ferdig med den tegninga den natta så tar det gjerne flere måneder før jeg orker å begynne på den igjen.
Med skriving så er det ikke sånn. Det er ikke noe jeg viser bort til folk, dermed kan jeg skrive nøyaktig hva jeg vil, og det tar kjappere tid å danne bilder med ord enn med tegning, hvis du skjønner.
En annen ting som er gøy med skriving er hvor nært kjent man blir med sine egne figurer/characters. Skremmende nok kan man nesten bli betatt av enkelte..! Der er jeg nøye, når jeg skal utforme figurene. Alle skal ha en bakgrunnshistorie, samme hvor viktige eller uviktige de er.
I en av historiene mine har jeg to hovedpersoner. Av de litt mindre viktige, men som samtidig spiller en stor rolle, er faren til den ene. Og jeg har ikke bare dannet personligheten hans, kartlagt alle vanene, interressene, hobbyer, yrke og diverse, men nøye skapt en hel livshistorie. Har diktet opp en detaljert barndom for han, notert alt som har skjedd ham gjennom hele livet, alt om foreldre (samt deres livshistorie) og søsken, venner (som alle også har fått en egen livshistorie) og alt mulig som har hendt ham gjennom livet og formet han til den han er "nå". Jeg synes sånt er så spennende! :D
Jeg er omtrent like nøye med andre enda mindre viktige figurer også. Er det noen jeg skriver om bare kort i et kapittel, så skal jeg alikevell vite en hel masse om den personen og hvorfor han eller henne er slik de er, hvordan de tenker og handler, og hvorfor. "Hvorfor" er et mye brukt spørsmål jeg stiller meg når jeg skal lage en figur.
Først tegner jeg dem. Det starter egentlig alltid med en tegning.
Han faren for eksempel: tegna bare tilfeldig en fyr med mørkblondt, halvlang pannelugg og hestehale, fippskjegg, to små øreringer/piercinger, og som alltid gikk i skjorte (halv åpen eller helt åpen), og han hadde et sånnt spesielt, snilt og rolig men litt skøyeraktig uttrykk.
Så satt jeg lenge og så på den tegningen, og gjorde meg opp en mening om han. Spurte hele tiden "hvorfor" og "hva er det som gjør at.." - du vet, sånne ting.
Hvorfor har han hestehale? Når, hvordan og hvorfor fikk han piercinger? Hvorfor har han det uttrykket? Og hva sier det uttrykket om han? Hvorfor går han alltid med skjorte? Hvorfor fippskjegg?
Kom frem til utrolig mye, og absolutt ALT fikk en god grunn til slutt. :D jeg ELSKER den prosessen! Bare en kjapp tegning av en person kan si meg så utrolig mye. Det er så gøy! ^__^
Cain, for eksempel. Han er en av figurene mine. Etter å ha bare lynkjapt tegna en fyr mens jeg kjeda meg, så studerte jeg han og stilte sånne spørsmål igjen, og vips så hadde jeg en ny roman..! ^u^
Så å finne opp figurer og historier, det er noe av det aller morsomste jeg vet :]
Men uttrykk... Et annsikt kan vise over 7000 uttrykk. Det er ikke nok adjektiv til å beskrive alle de. Det er der tegning er langt mye bedre enn skriving. Jeg liker mye bedre å tegne et annsikt enn å beskrive det. Noenganger så er ord best, men stort sett så sier et annsikt mer enn jeg er i stand til å beskrive.
Nettop derfor er det jeg vil bli tegneserietegner: for da kan jeg kombinere det jeg liker aller mest - å tegne og skrive.
men det aller aller beste ville vært å en gang kunne lage en egen tegneFILM..!
*drømme drømme* :3
jeg slutta forresten i jobben min på søndag. Jeg snakker for lavt og fikk vite at jeg kom til å få sparken om jeg ikke snakka høyere. Jobba på bensinstasjon og var bak kassa. jeg anstrengte meg skikkelig en dag for å snakke så høyt jeg bare kunne, men selv ikke det var nok. Så da innså jeg at jeg aldri ville klare å fylle de krava sjefen stilte, ikke raskt nok ihvertfall, og det begynte å bli nokså ukomfortabelt etterhvert å være tvangs-sosial (det er ikke i min natur), så jeg sa opp.
så nå er det full fokus på bikkje og tegning framover!
Halvveis ferdig med å rydde rommet O_O
hehe, det var så rotete at bikkja mi dreiv å gravde ned kjøttbeina sine i alt rotet. Jeg kødder ikke!
Men nå går det an å bruke pulten igjen hvertfall, og den flere kilos haugen med klær som lå i senga er hivd til vask, bøkene er på plass i hylla igjen, en bærepose søppel ble fylt opp bare av å rydde pulten..! har fått sortert tegningene og skapt litt system i det.. faktisk bittelitt oversiktlig nå tilogmed..! :O
*kikker bak seg* sukk... Har jo gulvet og senga igjen da.. På gulvet (eller "gølvet" som jeg sier) så ligger det ekstremt mye søppel, svære dottet med bikkjehår, mat tilogmed, 5 bag'er og sekker som ikke er rydda ut av, ledninger, bæreposer med ting, mer klær, sjukt mye grus (langhåra bikkjer vettu.. tsk tsk tsk), og halve dyna.
Oppi senga... uffamei, søstra mi utbrøt en dag "sover du i det der?!" og hu har så rett. Det er litt kræslig å tenke på at jeg faktisk sover i alt det rotet der. Jeg er for lat til å rydde, så når jeg skal sove så bare dytter jeg ting såpass unna at jeg sammenkrøpet får plass oppi der.
Litt bedre plass nå da, nå som klesvaska er rydda vekk. Men æsj, det lakenet er jo reine midd reservatet.. ugh..
Det er omtrent samme innhold oppi senga som det er på gølvet, minus ledninger, mat og diverse søppel. Må børste grus ut av senga hver natt før jeg legger meg, og hvis det alikevel er ekkelt å sove i det, så har jeg et fleece-teppe jeg bruker som laken. Er det mulig å være så lat? XD haha, æsj ;P
Men har henta reint sengetøy nå så skal prøve å få reid opp før det blir altfor seint.
hm... må bort til mamma og mate kattene og..
masse å gjøre for tida..!
Har en hel masse tegneoppdrag jeg må gjøre ferdig.
3 commissions på DeviantArt + requests
4 tattoveringer
illustratør-jobber for Uvdal Resorts (yay! ^-^ )
og så har jeg en tegning jeg selv lager som jeg klør etter å få gjort ferdig, men er pent nødt til å prioritere alt det andre først.
åja! og så har jeg begynt å skrive igjen! :D
^__^ hihi, det var så gøy å bare sette seg ned og skrive et helt kapittel uten stopp. Lenge siden jeg har hatt sånn skriveflyt eller hva jeg skal kalle det. Har liksom ikke hatt tid til å skrive.
Og så satt jeg i går og leste gjennom + retta på noen eldre kapittler/scener jeg har skrivd i år, og det var så koselig! For jeg blei så inspirert :3
Håper ikke du tror jeg er sånn sjøldigger som nyter å lese sine egne historier fordi h(a/u)n selv synes de er så bra. Jeg er ikke det. Jeg veit ikke om de er bra, tror ikke de er så spesielt bra skrivi heller, jeg aner ikke, for jeg kan ingenting om forfatterskap. Jeg bare skriver sånn helt av meg selv, bare skriver ned en scene jeg ser for meg i hodet (ser det som bilder/film oppi hodet og må etterpå oversette det til skrift ved å beskrive det jeg ser, liksom) og så etterpå ser jeg over det og retter på det. Men jeg synes det er litt gøy å lese de gamle historiene mine og sånt og, fordi da ser jeg ofte en tydelig forbedring i både språk og oppbygning fra det som var da og det som er nå - og det er så gøy! ^__^
Jeg skriver over 90% av historiene/kapittlene og sånt på engelsk. Jeg liker best å bruke engelsk i dialogene, dessuten så har de så mange flere og mer beskrivende ord enn oss. Ta "defenestrate" for eksempel; det ordet betyr "å kaste noe(n) ut av vinduet" !! :D
Dessuten skriver jeg om ting jeg selv vil lese om, så på den måten er det jo også litt gøy å lese det. Men stort sett så scanner jeg bare gjennom etter feil. Prøver å rose meg selv da. Jeg klarer ikke gi meg selv ros når jeg tegner, så gjør det heller når jeg skriver for skrivinga er jeg ikke like alvorlig med. Jeg skriver fordi det er gøy. Tegne gjør jeg fordi .. vel, det er faktisk ikke bare for gøy lenger. Alt jeg tegner må liksom ha en mening nå, eller, jeg må ha en grunn til å tegne det, og viktigst av alt så er det nødt til å se presantabelt ut, og jeg driver hele tiden å tenker "kommer folk til å like dette?" og så er jeg så voldsomt perfeksjonist men er for lat til å noensinne yte 100% når jeg tegner, så de blir alltid sånn nesten ferdig og så sitter jeg etterpå og ergrer meg over feilene men er ikke motivert til å rette på dem. Det er den motivasjonen jeg sliter med: er jeg motivert så kan jeg sitte en hel natt i strekk og konstant jobbe på en tegning. Det må skje fort, for om jeg ikke blir ferdig med den tegninga den natta så tar det gjerne flere måneder før jeg orker å begynne på den igjen.
Med skriving så er det ikke sånn. Det er ikke noe jeg viser bort til folk, dermed kan jeg skrive nøyaktig hva jeg vil, og det tar kjappere tid å danne bilder med ord enn med tegning, hvis du skjønner.
En annen ting som er gøy med skriving er hvor nært kjent man blir med sine egne figurer/characters. Skremmende nok kan man nesten bli betatt av enkelte..! Der er jeg nøye, når jeg skal utforme figurene. Alle skal ha en bakgrunnshistorie, samme hvor viktige eller uviktige de er.
I en av historiene mine har jeg to hovedpersoner. Av de litt mindre viktige, men som samtidig spiller en stor rolle, er faren til den ene. Og jeg har ikke bare dannet personligheten hans, kartlagt alle vanene, interressene, hobbyer, yrke og diverse, men nøye skapt en hel livshistorie. Har diktet opp en detaljert barndom for han, notert alt som har skjedd ham gjennom hele livet, alt om foreldre (samt deres livshistorie) og søsken, venner (som alle også har fått en egen livshistorie) og alt mulig som har hendt ham gjennom livet og formet han til den han er "nå". Jeg synes sånt er så spennende! :D
Jeg er omtrent like nøye med andre enda mindre viktige figurer også. Er det noen jeg skriver om bare kort i et kapittel, så skal jeg alikevell vite en hel masse om den personen og hvorfor han eller henne er slik de er, hvordan de tenker og handler, og hvorfor. "Hvorfor" er et mye brukt spørsmål jeg stiller meg når jeg skal lage en figur.
Først tegner jeg dem. Det starter egentlig alltid med en tegning.
Han faren for eksempel: tegna bare tilfeldig en fyr med mørkblondt, halvlang pannelugg og hestehale, fippskjegg, to små øreringer/piercinger, og som alltid gikk i skjorte (halv åpen eller helt åpen), og han hadde et sånnt spesielt, snilt og rolig men litt skøyeraktig uttrykk.
Så satt jeg lenge og så på den tegningen, og gjorde meg opp en mening om han. Spurte hele tiden "hvorfor" og "hva er det som gjør at.." - du vet, sånne ting.
Hvorfor har han hestehale? Når, hvordan og hvorfor fikk han piercinger? Hvorfor har han det uttrykket? Og hva sier det uttrykket om han? Hvorfor går han alltid med skjorte? Hvorfor fippskjegg?
Kom frem til utrolig mye, og absolutt ALT fikk en god grunn til slutt. :D jeg ELSKER den prosessen! Bare en kjapp tegning av en person kan si meg så utrolig mye. Det er så gøy! ^__^
Cain, for eksempel. Han er en av figurene mine. Etter å ha bare lynkjapt tegna en fyr mens jeg kjeda meg, så studerte jeg han og stilte sånne spørsmål igjen, og vips så hadde jeg en ny roman..! ^u^
Så å finne opp figurer og historier, det er noe av det aller morsomste jeg vet :]
Men uttrykk... Et annsikt kan vise over 7000 uttrykk. Det er ikke nok adjektiv til å beskrive alle de. Det er der tegning er langt mye bedre enn skriving. Jeg liker mye bedre å tegne et annsikt enn å beskrive det. Noenganger så er ord best, men stort sett så sier et annsikt mer enn jeg er i stand til å beskrive.
Nettop derfor er det jeg vil bli tegneserietegner: for da kan jeg kombinere det jeg liker aller mest - å tegne og skrive.
men det aller aller beste ville vært å en gang kunne lage en egen tegneFILM..!
*drømme drømme* :3
jeg slutta forresten i jobben min på søndag. Jeg snakker for lavt og fikk vite at jeg kom til å få sparken om jeg ikke snakka høyere. Jobba på bensinstasjon og var bak kassa. jeg anstrengte meg skikkelig en dag for å snakke så høyt jeg bare kunne, men selv ikke det var nok. Så da innså jeg at jeg aldri ville klare å fylle de krava sjefen stilte, ikke raskt nok ihvertfall, og det begynte å bli nokså ukomfortabelt etterhvert å være tvangs-sosial (det er ikke i min natur), så jeg sa opp.
så nå er det full fokus på bikkje og tegning framover!
lørdag 19. april 2008
yee-haw!! xD
awright!
Jeg skal på KAIZERS ORCHESTRA konsert!! :D
et par album for seint, men dog... ;D
fader det skal bli stilig :o
...faktisk, så blir det den aller første ordentlige konserten jeg har vært på...! Og jeg trenger litt konsert erfaring, for å si det sånn, trene meg opp til å takle å være på dem, for jeg skal (gjentar: skal) på SlipKnoT konsert når de en eller annen gang i år kommer med nytt album (!!!!).
*fnis* gleder med hvertfall til KAIZERS konserten! 8D Helv, det er så uvirkelig... ^__^ *glis*
skal vi se, 20. i dag? Da er det..
..åfaenihælvete, DET ER BARE 10 DAGER TIL! O___O"
oi... jah.. da har jeg litt å ordne før det.. hm..
Dessuten: hurra for søvnløse netter! Nå sitter jeg å tegner videre på en tegneserie jeg begynte på i går. ^w^ fan-comic/doujinshi. morro!
.."Hei" forresten.. ;)
Jeg skal på KAIZERS ORCHESTRA konsert!! :D
et par album for seint, men dog... ;D
fader det skal bli stilig :o
...faktisk, så blir det den aller første ordentlige konserten jeg har vært på...! Og jeg trenger litt konsert erfaring, for å si det sånn, trene meg opp til å takle å være på dem, for jeg skal (gjentar: skal) på SlipKnoT konsert når de en eller annen gang i år kommer med nytt album (!!!!).
*fnis* gleder med hvertfall til KAIZERS konserten! 8D Helv, det er så uvirkelig... ^__^ *glis*
skal vi se, 20. i dag? Da er det..
..åfaenihælvete, DET ER BARE 10 DAGER TIL! O___O"
oi... jah.. da har jeg litt å ordne før det.. hm..
Dessuten: hurra for søvnløse netter! Nå sitter jeg å tegner videre på en tegneserie jeg begynte på i går. ^w^ fan-comic/doujinshi. morro!
.."Hei" forresten.. ;)
fredag 18. april 2008
"kaderi"
Endelig ferdig! haha, tok noen timer med isolert utilkobla nerding og stort forbruk av høyre hjernehalvdel's kreative kapasitet + nok en søvnløs natt og en god dose tegneserier for å roe ned kropp og sjel først. MEN jeg er da endelig ferdig!
Jeg har laget et eget sriftspråk.
Pek og kall meg så mye nerd du vil, men det blåser jeg i. Å lage et eget skriftspråk er noe jeg har hatt lyst til lenge. Å skrive Futhark er ikke så trygt som man skal ha det til, for det er kjempemange som kan Runene nå... Så da ble jeg pent nødt å lage et eget skriftspråk.
Det trenger nok litt finjustering og dessuten må jeg prøve det ut noen dager og se om jeg må gjøre noen forandringer - og det blir det sikkert.
Jeg har prøvd å få bokstavene logiske, altså de følger en slags "regel" når det kommer til hvilke design muligheter jeg skal kunne ha. Ved å "studere" former har jeg kommet fram til at alle former stammer fra buen og streken. U og I liksom. Vendt, rotert og duplisert på alle tenkelige måter. UI-teorien har jeg da tatt med i Kaderi (copyright og trademark Elise M.S. ;p ) og bygd opp alle bokstavene deretter, på en måte. kombinasjon av streker og buer/"sløyfer". Litt Katakana inspirert skal jeg inrømme jeg var, det synes sikkert. Men forskere sier at japanske tegn er lettere for hjernen å huske enn bokstaver, og dysletikere har visst lettere for å lese japansk skrift enn å lese vanlige (er det Romanske?) bokstaver. Virker pussig, for jeg synes Katakana er dritvanskelig å huske. Logisk som faen, men vanskelig å huske.
Kaderi er - forhåpentligvis - vanskelig for andre å skjønne, og logistikken i det kan være vrien å komme frem til (men den er der), så nå kan jeg endelig skrible ivei og gjøre notater og være sikker på at folk ikke skjønner det. Vurderer å bruke Kaderi i en av mine fremtidige tegneserier, men jeg planlegger IKKE å lære det bort til andre.
For da blir det jo med Kaderi som med Futhark - til slutt er det ikke et hemmelig skriftspråk lenger.
men *fnis* ^__^ tenk at det tok så kjapp tid..! Bare noen timer!
Vel... Det har jo tatt betydelig lenger tid å tilegne seg all kunnskap som var nødvendig. Ville ikke basere mitt eget skriftspråk på Romanske bokstaver, og litt derfor har jeg prøvd å lære meg både Futhark'en, Katakana, Hiragana og det Russiske alfabetet. Dessuten studier av menneskenes første kjente bokstaver, hvorfor de ble sånn, hvordan de har forandret seg gjennom tidene, små studier av lyd-bokstavene, osv osv..
Språk er egentlig jævlig fascinerende...!
jah, snakker om språk: nå som jeg har lagd et skriftspråk, må jeg egentlig helst lage et muntlig språk til det og...! O_O
hah, neste store prosjekt der..! Men det er vanskeligere... (gleder meg litt da. først gramatikk, deretter ord... haha, gøy å være nerd... XD lol )
kom forresten 3 Kaizers CD'er i posten til mich i dag ^__^ hurra! "død manns tango" er så vakker... ;__;
Snakker om vakkert, så så jeg i natt et utrolig vakkert bilde..! Det var fan-art fra en tegneserie da, men nettop derfor var den så vakker, fordi kunstneren hadde forstått og fremstilt personene/figurene på en så - ja - vakker måte..!
"Vakker" er et ord jeg sjelden bruker, men det bildet der var virkelig Vakkert, nesten rørende.
...men antakelig kommer ingen av dere til å skjønne bildet de av dere jeg kjenner vet jeg at ikke vet noe om den serien.
En ting til:
Er det noen fler der ute som skjønner hva jeg mener når jeg sier at det føles jævlig å være forelsket i en du høyst sansynligvis aldri vil komme til å møte?
En du har sett, kanskje tilogmed såvidt møtt, men så forsvinner han og du innser at du aldri vil få se ham igjen? Men du vet så inderlig godt at du elsker han, ikke bare forbipasserende kjærlighet du kommer over etter noen måneder eller år, men en du VIRKELIG elsker? Og selv om det er naivt, så venter du for evig på han ,du gir opp alle andre bare for den personen, i et bittersøtt håp om at en dag møter du ham..?
*sukk* sorry...
Det var unødvendig, bare glem det...
Men jeg har bare tenkt så mye på nettop det, og kanskje spesielt i natt etter et sitat jeg fikk høre.
Det høres sikkert forvirrende ut for dere, men det traff meg skikkelig. Mista pusten da jeg hørte vedkommende si nettop det sitatet - for det var som om det var ment for meg, liksom. Det var jo såklart ikke det, og slik tankegang er bare egoistisk, men det føltes sånn.
Sitatet er som følger:
"...perhaps the companionship of even an evil person, is preferable to loneliness."
tolk det hvordan du vil, antakelig er det feil alikevel... XP haha uff sorry..
Men min tolkning er det bare jeg og han som vil forstå...
...uff.
Hvorfor er lykke en ting som bare et fåtalls individer blir tildelt?
Jeg har laget et eget sriftspråk.
Pek og kall meg så mye nerd du vil, men det blåser jeg i. Å lage et eget skriftspråk er noe jeg har hatt lyst til lenge. Å skrive Futhark er ikke så trygt som man skal ha det til, for det er kjempemange som kan Runene nå... Så da ble jeg pent nødt å lage et eget skriftspråk.
Det trenger nok litt finjustering og dessuten må jeg prøve det ut noen dager og se om jeg må gjøre noen forandringer - og det blir det sikkert.
Jeg har prøvd å få bokstavene logiske, altså de følger en slags "regel" når det kommer til hvilke design muligheter jeg skal kunne ha. Ved å "studere" former har jeg kommet fram til at alle former stammer fra buen og streken. U og I liksom. Vendt, rotert og duplisert på alle tenkelige måter. UI-teorien har jeg da tatt med i Kaderi (copyright og trademark Elise M.S. ;p ) og bygd opp alle bokstavene deretter, på en måte. kombinasjon av streker og buer/"sløyfer". Litt Katakana inspirert skal jeg inrømme jeg var, det synes sikkert. Men forskere sier at japanske tegn er lettere for hjernen å huske enn bokstaver, og dysletikere har visst lettere for å lese japansk skrift enn å lese vanlige (er det Romanske?) bokstaver. Virker pussig, for jeg synes Katakana er dritvanskelig å huske. Logisk som faen, men vanskelig å huske.
Kaderi er - forhåpentligvis - vanskelig for andre å skjønne, og logistikken i det kan være vrien å komme frem til (men den er der), så nå kan jeg endelig skrible ivei og gjøre notater og være sikker på at folk ikke skjønner det. Vurderer å bruke Kaderi i en av mine fremtidige tegneserier, men jeg planlegger IKKE å lære det bort til andre.
For da blir det jo med Kaderi som med Futhark - til slutt er det ikke et hemmelig skriftspråk lenger.
men *fnis* ^__^ tenk at det tok så kjapp tid..! Bare noen timer!
Vel... Det har jo tatt betydelig lenger tid å tilegne seg all kunnskap som var nødvendig. Ville ikke basere mitt eget skriftspråk på Romanske bokstaver, og litt derfor har jeg prøvd å lære meg både Futhark'en, Katakana, Hiragana og det Russiske alfabetet. Dessuten studier av menneskenes første kjente bokstaver, hvorfor de ble sånn, hvordan de har forandret seg gjennom tidene, små studier av lyd-bokstavene, osv osv..
Språk er egentlig jævlig fascinerende...!
jah, snakker om språk: nå som jeg har lagd et skriftspråk, må jeg egentlig helst lage et muntlig språk til det og...! O_O
hah, neste store prosjekt der..! Men det er vanskeligere... (gleder meg litt da. først gramatikk, deretter ord... haha, gøy å være nerd... XD lol )
kom forresten 3 Kaizers CD'er i posten til mich i dag ^__^ hurra! "død manns tango" er så vakker... ;__;
Snakker om vakkert, så så jeg i natt et utrolig vakkert bilde..! Det var fan-art fra en tegneserie da, men nettop derfor var den så vakker, fordi kunstneren hadde forstått og fremstilt personene/figurene på en så - ja - vakker måte..!
"Vakker" er et ord jeg sjelden bruker, men det bildet der var virkelig Vakkert, nesten rørende.
...men antakelig kommer ingen av dere til å skjønne bildet de av dere jeg kjenner vet jeg at ikke vet noe om den serien.
En ting til:
Er det noen fler der ute som skjønner hva jeg mener når jeg sier at det føles jævlig å være forelsket i en du høyst sansynligvis aldri vil komme til å møte?
En du har sett, kanskje tilogmed såvidt møtt, men så forsvinner han og du innser at du aldri vil få se ham igjen? Men du vet så inderlig godt at du elsker han, ikke bare forbipasserende kjærlighet du kommer over etter noen måneder eller år, men en du VIRKELIG elsker? Og selv om det er naivt, så venter du for evig på han ,du gir opp alle andre bare for den personen, i et bittersøtt håp om at en dag møter du ham..?
*sukk* sorry...
Det var unødvendig, bare glem det...
Men jeg har bare tenkt så mye på nettop det, og kanskje spesielt i natt etter et sitat jeg fikk høre.
Det høres sikkert forvirrende ut for dere, men det traff meg skikkelig. Mista pusten da jeg hørte vedkommende si nettop det sitatet - for det var som om det var ment for meg, liksom. Det var jo såklart ikke det, og slik tankegang er bare egoistisk, men det føltes sånn.
Sitatet er som følger:
"...perhaps the companionship of even an evil person, is preferable to loneliness."
tolk det hvordan du vil, antakelig er det feil alikevel... XP haha uff sorry..
Men min tolkning er det bare jeg og han som vil forstå...
...uff.
Hvorfor er lykke en ting som bare et fåtalls individer blir tildelt?
Abonner på:
Innlegg (Atom)
