Kaos Kontroll

puh!
Halvveis ferdig med å rydde rommet O_O
hehe, det var så rotete at bikkja mi dreiv å gravde ned kjøttbeina sine i alt rotet. Jeg kødder ikke!
Men nå går det an å bruke pulten igjen hvertfall, og den flere kilos haugen med klær som lå i senga er hivd til vask, bøkene er på plass i hylla igjen, en bærepose søppel ble fylt opp bare av å rydde pulten..! har fått sortert tegningene og skapt litt system i det.. faktisk bittelitt oversiktlig nå tilogmed..! :O
*kikker bak seg* sukk... Har jo gulvet og senga igjen da.. På gulvet (eller "gølvet" som jeg sier) så ligger det ekstremt mye søppel, svære dottet med bikkjehår, mat tilogmed, 5 bag'er og sekker som ikke er rydda ut av, ledninger, bæreposer med ting, mer klær, sjukt mye grus (langhåra bikkjer vettu.. tsk tsk tsk), og halve dyna.
Oppi senga... uffamei, søstra mi utbrøt en dag "sover du i det der?!" og hu har så rett. Det er litt kræslig å tenke på at jeg faktisk sover i alt det rotet der. Jeg er for lat til å rydde, så når jeg skal sove så bare dytter jeg ting såpass unna at jeg sammenkrøpet får plass oppi der.
Litt bedre plass nå da, nå som klesvaska er rydda vekk. Men æsj, det lakenet er jo reine midd reservatet.. ugh..
Det er omtrent samme innhold oppi senga som det er på gølvet, minus ledninger, mat og diverse søppel. Må børste grus ut av senga hver natt før jeg legger meg, og hvis det alikevel er ekkelt å sove i det, så har jeg et fleece-teppe jeg bruker som laken. Er det mulig å være så lat? XD haha, æsj ;P
Men har henta reint sengetøy nå så skal prøve å få reid opp før det blir altfor seint.
hm... må bort til mamma og mate kattene og..



masse å gjøre for tida..!
Har en hel masse tegneoppdrag jeg må gjøre ferdig.
3 commissions på DeviantArt + requests
4 tattoveringer
illustratør-jobber for Uvdal Resorts (yay! ^-^ )
og så har jeg en tegning jeg selv lager som jeg klør etter å få gjort ferdig, men er pent nødt til å prioritere alt det andre først.

åja! og så har jeg begynt å skrive igjen! :D
^__^ hihi, det var så gøy å bare sette seg ned og skrive et helt kapittel uten stopp. Lenge siden jeg har hatt sånn skriveflyt eller hva jeg skal kalle det. Har liksom ikke hatt tid til å skrive.
Og så satt jeg i går og leste gjennom + retta på noen eldre kapittler/scener jeg har skrivd i år, og det var så koselig! For jeg blei så inspirert :3
Håper ikke du tror jeg er sånn sjøldigger som nyter å lese sine egne historier fordi h(a/u)n selv synes de er så bra. Jeg er ikke det. Jeg veit ikke om de er bra, tror ikke de er så spesielt bra skrivi heller, jeg aner ikke, for jeg kan ingenting om forfatterskap. Jeg bare skriver sånn helt av meg selv, bare skriver ned en scene jeg ser for meg i hodet (ser det som bilder/film oppi hodet og må etterpå oversette det til skrift ved å beskrive det jeg ser, liksom) og så etterpå ser jeg over det og retter på det. Men jeg synes det er litt gøy å lese de gamle historiene mine og sånt og, fordi da ser jeg ofte en tydelig forbedring i både språk og oppbygning fra det som var da og det som er nå - og det er så gøy! ^__^
Jeg skriver over 90% av historiene/kapittlene og sånt på engelsk. Jeg liker best å bruke engelsk i dialogene, dessuten så har de så mange flere og mer beskrivende ord enn oss. Ta "defenestrate" for eksempel; det ordet betyr "å kaste noe(n) ut av vinduet" !! :D
Dessuten skriver jeg om ting jeg selv vil lese om, så på den måten er det jo også litt gøy å lese det. Men stort sett så scanner jeg bare gjennom etter feil. Prøver å rose meg selv da. Jeg klarer ikke gi meg selv ros når jeg tegner, så gjør det heller når jeg skriver for skrivinga er jeg ikke like alvorlig med. Jeg skriver fordi det er gøy. Tegne gjør jeg fordi .. vel, det er faktisk ikke bare for gøy lenger. Alt jeg tegner må liksom ha en mening nå, eller, jeg må ha en grunn til å tegne det, og viktigst av alt så er det nødt til å se presantabelt ut, og jeg driver hele tiden å tenker "kommer folk til å like dette?" og så er jeg så voldsomt perfeksjonist men er for lat til å noensinne yte 100% når jeg tegner, så de blir alltid sånn nesten ferdig og så sitter jeg etterpå og ergrer meg over feilene men er ikke motivert til å rette på dem. Det er den motivasjonen jeg sliter med: er jeg motivert så kan jeg sitte en hel natt i strekk og konstant jobbe på en tegning. Det må skje fort, for om jeg ikke blir ferdig med den tegninga den natta så tar det gjerne flere måneder før jeg orker å begynne på den igjen.
Med skriving så er det ikke sånn. Det er ikke noe jeg viser bort til folk, dermed kan jeg skrive nøyaktig hva jeg vil, og det tar kjappere tid å danne bilder med ord enn med tegning, hvis du skjønner.
En annen ting som er gøy med skriving er hvor nært kjent man blir med sine egne figurer/characters. Skremmende nok kan man nesten bli betatt av enkelte..! Der er jeg nøye, når jeg skal utforme figurene. Alle skal ha en bakgrunnshistorie, samme hvor viktige eller uviktige de er.
I en av historiene mine har jeg to hovedpersoner. Av de litt mindre viktige, men som samtidig spiller en stor rolle, er faren til den ene. Og jeg har ikke bare dannet personligheten hans, kartlagt alle vanene, interressene, hobbyer, yrke og diverse, men nøye skapt en hel livshistorie. Har diktet opp en detaljert barndom for han, notert alt som har skjedd ham gjennom hele livet, alt om foreldre (samt deres livshistorie) og søsken, venner (som alle også har fått en egen livshistorie) og alt mulig som har hendt ham gjennom livet og formet han til den han er "nå". Jeg synes sånt er så spennende! :D
Jeg er omtrent like nøye med andre enda mindre viktige figurer også. Er det noen jeg skriver om bare kort i et kapittel, så skal jeg alikevell vite en hel masse om den personen og hvorfor han eller henne er slik de er, hvordan de tenker og handler, og hvorfor. "Hvorfor" er et mye brukt spørsmål jeg stiller meg når jeg skal lage en figur.
Først tegner jeg dem. Det starter egentlig alltid med en tegning.
Han faren for eksempel: tegna bare tilfeldig en fyr med mørkblondt, halvlang pannelugg og hestehale, fippskjegg, to små øreringer/piercinger, og som alltid gikk i skjorte (halv åpen eller helt åpen), og han hadde et sånnt spesielt, snilt og rolig men litt skøyeraktig uttrykk.
Så satt jeg lenge og så på den tegningen, og gjorde meg opp en mening om han. Spurte hele tiden "hvorfor" og "hva er det som gjør at.." - du vet, sånne ting.
Hvorfor har han hestehale? Når, hvordan og hvorfor fikk han piercinger? Hvorfor har han det uttrykket? Og hva sier det uttrykket om han? Hvorfor går han alltid med skjorte? Hvorfor fippskjegg?
Kom frem til utrolig mye, og absolutt ALT fikk en god grunn til slutt. :D jeg ELSKER den prosessen! Bare en kjapp tegning av en person kan si meg så utrolig mye. Det er så gøy! ^__^
Cain, for eksempel. Han er en av figurene mine. Etter å ha bare lynkjapt tegna en fyr mens jeg kjeda meg, så studerte jeg han og stilte sånne spørsmål igjen, og vips så hadde jeg en ny roman..! ^u^
Så å finne opp figurer og historier, det er noe av det aller morsomste jeg vet :]

Men uttrykk... Et annsikt kan vise over 7000 uttrykk. Det er ikke nok adjektiv til å beskrive alle de. Det er der tegning er langt mye bedre enn skriving. Jeg liker mye bedre å tegne et annsikt enn å beskrive det. Noenganger så er ord best, men stort sett så sier et annsikt mer enn jeg er i stand til å beskrive.
Nettop derfor er det jeg vil bli tegneserietegner: for da kan jeg kombinere det jeg liker aller mest - å tegne og skrive.
men det aller aller beste ville vært å en gang kunne lage en egen tegneFILM..!
*drømme drømme* :3



jeg slutta forresten i jobben min på søndag. Jeg snakker for lavt og fikk vite at jeg kom til å få sparken om jeg ikke snakka høyere. Jobba på bensinstasjon og var bak kassa. jeg anstrengte meg skikkelig en dag for å snakke så høyt jeg bare kunne, men selv ikke det var nok. Så da innså jeg at jeg aldri ville klare å fylle de krava sjefen stilte, ikke raskt nok ihvertfall, og det begynte å bli nokså ukomfortabelt etterhvert å være tvangs-sosial (det er ikke i min natur), så jeg sa opp.

så nå er det full fokus på bikkje og tegning framover!