"kaderi"

Endelig ferdig! haha, tok noen timer med isolert utilkobla nerding og stort forbruk av høyre hjernehalvdel's kreative kapasitet + nok en søvnløs natt og en god dose tegneserier for å roe ned kropp og sjel først. MEN jeg er da endelig ferdig!

Jeg har laget et eget sriftspråk.

Pek og kall meg så mye nerd du vil, men det blåser jeg i. Å lage et eget skriftspråk er noe jeg har hatt lyst til lenge. Å skrive Futhark er ikke så trygt som man skal ha det til, for det er kjempemange som kan Runene nå... Så da ble jeg pent nødt å lage et eget skriftspråk.
Det trenger nok litt finjustering og dessuten må jeg prøve det ut noen dager og se om jeg må gjøre noen forandringer - og det blir det sikkert.
Jeg har prøvd å få bokstavene logiske, altså de følger en slags "regel" når det kommer til hvilke design muligheter jeg skal kunne ha. Ved å "studere" former har jeg kommet fram til at alle former stammer fra buen og streken. U og I liksom. Vendt, rotert og duplisert på alle tenkelige måter. UI-teorien har jeg da tatt med i Kaderi (copyright og trademark Elise M.S. ;p ) og bygd opp alle bokstavene deretter, på en måte. kombinasjon av streker og buer/"sløyfer". Litt Katakana inspirert skal jeg inrømme jeg var, det synes sikkert. Men forskere sier at japanske tegn er lettere for hjernen å huske enn bokstaver, og dysletikere har visst lettere for å lese japansk skrift enn å lese vanlige (er det Romanske?) bokstaver. Virker pussig, for jeg synes Katakana er dritvanskelig å huske. Logisk som faen, men vanskelig å huske.
Kaderi er - forhåpentligvis - vanskelig for andre å skjønne, og logistikken i det kan være vrien å komme frem til (men den er der), så nå kan jeg endelig skrible ivei og gjøre notater og være sikker på at folk ikke skjønner det. Vurderer å bruke Kaderi i en av mine fremtidige tegneserier, men jeg planlegger IKKE å lære det bort til andre.
For da blir det jo med Kaderi som med Futhark - til slutt er det ikke et hemmelig skriftspråk lenger.

men *fnis* ^__^ tenk at det tok så kjapp tid..! Bare noen timer!
Vel... Det har jo tatt betydelig lenger tid å tilegne seg all kunnskap som var nødvendig. Ville ikke basere mitt eget skriftspråk på Romanske bokstaver, og litt derfor har jeg prøvd å lære meg både Futhark'en, Katakana, Hiragana og det Russiske alfabetet. Dessuten studier av menneskenes første kjente bokstaver, hvorfor de ble sånn, hvordan de har forandret seg gjennom tidene, små studier av lyd-bokstavene, osv osv..
Språk er egentlig jævlig fascinerende...!
jah, snakker om språk: nå som jeg har lagd et skriftspråk, må jeg egentlig helst lage et muntlig språk til det og...! O_O
hah, neste store prosjekt der..! Men det er vanskeligere... (gleder meg litt da. først gramatikk, deretter ord... haha, gøy å være nerd... XD lol )

kom forresten 3 Kaizers CD'er i posten til mich i dag ^__^ hurra! "død manns tango" er så vakker... ;__;
Snakker om vakkert, så så jeg i natt et utrolig vakkert bilde..! Det var fan-art fra en tegneserie da, men nettop derfor var den så vakker, fordi kunstneren hadde forstått og fremstilt personene/figurene på en så - ja - vakker måte..!
"Vakker" er et ord jeg sjelden bruker, men det bildet der var virkelig Vakkert, nesten rørende.
...men antakelig kommer ingen av dere til å skjønne bildet de av dere jeg kjenner vet jeg at ikke vet noe om den serien.




En ting til:
Er det noen fler der ute som skjønner hva jeg mener når jeg sier at det føles jævlig å være forelsket i en du høyst sansynligvis aldri vil komme til å møte?
En du har sett, kanskje tilogmed såvidt møtt, men så forsvinner han og du innser at du aldri vil få se ham igjen? Men du vet så inderlig godt at du elsker han, ikke bare forbipasserende kjærlighet du kommer over etter noen måneder eller år, men en du VIRKELIG elsker? Og selv om det er naivt, så venter du for evig på han ,du gir opp alle andre bare for den personen, i et bittersøtt håp om at en dag møter du ham..?
*sukk* sorry...
Det var unødvendig, bare glem det...

Men jeg har bare tenkt så mye på nettop det, og kanskje spesielt i natt etter et sitat jeg fikk høre.
Det høres sikkert forvirrende ut for dere, men det traff meg skikkelig. Mista pusten da jeg hørte vedkommende si nettop det sitatet - for det var som om det var ment for meg, liksom. Det var jo såklart ikke det, og slik tankegang er bare egoistisk, men det føltes sånn.
Sitatet er som følger:

"...perhaps the companionship of even an evil person, is preferable to loneliness."


tolk det hvordan du vil, antakelig er det feil alikevel... XP haha uff sorry..
Men min tolkning er det bare jeg og han som vil forstå...


...uff.
Hvorfor er lykke en ting som bare et fåtalls individer blir tildelt?