"so if you love me, let me go"

Jah... ikke at noen egentlig følger med på bloggen min, men tenkte jeg skulle oppdatere litt på ting som har skjedd, skjer eller skal skje i livet mitt hittil.


hm..vel, jeg er 19 år, har endelig fått meg kjæreste <3 Husker ikke om jeg har nevnt det allerede da.. vi har jo tross alt vært sammen i snart et halvt år. kan da ikke være SÅ lenge siden jeg oppdaterte her?

Et stort tema hittil har vært hund. Jeg hadde en hund men måtte omplassere henne. Det var til hennes eget beste, og det er det vanskeligste jeg noensinne har måttet gjort for jeg elsket virkelig den hunden - min kjære Akira.
Men hun fortjente et bedre hjem enn jeg klarte å gi henne. Jeg gjorde alt jeg kunne for henne, men når det ikke var nok så var det ingen annen utvei - "if you love someone, set them free" eller hva? Jeg innså at hvis jeg virkelig var så glad i henne som jeg sa jeg var så visste jeg innerst inne hva som var best for henne.
Hun trengte en mer dominant, men såklart snill eier. Jeg klarte ikke være dominant, jeg var mer hennes venn og kjærlig veileder. Men Akira var en ekstremt intelligent hund med mye viljestyrke og ville være den som styrte. Hun var utrolig snill og godgjertet, men sta og bestemt og til tider vanskelig. Men hovedproblemet var at hun var mer selskapssyk enn hun hadde godt av. Hun krevde konstant selskap, noe jeg gladelig ville gi henne men hun ville ikke være inne og jeg flyttet til leilighet - hadde håpet hun kunne bli med meg men hun likte seg ikke inne og maste bare om å ut. Da hadde ikke jeg hjerte til å forandre henne til en innehund. Hun måtte få være ute, men også ha selskap i massevis. Og da jeg ikke klarte å tilby det var det aller best for henne å komme til noen som kunne det.
Det er egentlig et veldig sårt tema fortsatt og jeg sliter med å holde tilbake tårene så jeg vil ikke skrive mer om dette akkurat nå.. kanskje en annen gang om jeg føler for det.

Jeg skal snart få meg en ny, nei, en annen hund. Bytter ikke ut Akira, ingen kan ta hennes plass. Men jeg skaffer meg en "ny" hund. Hun er en 3,5 år gammel Fransk Bulldog. Litt stor overgang fra Akira som var Newfoundlender (en meget spesiell en og ikke rasetypisk hva gemytt angår).
Hun heter Noah, og jeg gleder meg veldig til hun kommer. Jeg trenger en hund i livet mitt. Det er helt ufattelig ensomt og tomt uten.
Og Noah er nok en litt enklere hund og, og en hund som faktisk vil trives veldig godt med meg og i min situasjon. Hun er en hund som er rolig og snill, kan være alene hjemme men er også liten og rolig nok til å ha med seg på jobb. Hun er vandt til katter, så jeg kan ha henne med på besøk, eneste ulempe er at hun fryser mye så jeg må kle på henne. Og så jeg som har vært så sterkt imot å kle på hunder med mindre de er nakenhunder som på død og liv må ha klær. haha. Men jaja, så nå sitter jeg og strikker skjerf til nykomlingen.

Faen, klokka er halv to... Og jeg som hadde klart å få normal døgnrytme... jaja, jeg får legge meg nå. Skriver mer en annen gang når jeg føler for det.

c'ya